fredag 30. august 2013

Oljepriser - dritenkelt forklart

https://www.facebook.com/nrknordnytt
Ramlet innom NRK Troms og Finnmark her om dagen, og fant en liten artikkel - med den naturlige påfølgende diskusjonen. Og minst to av kommentarene under denne artikkelen forklarer jo langt på vei deler av FrPs oppslutning... (enkelte ganger blir jeg litt oppgitt)

For å gjøre det helt enkelt, dritenkelt faktisk. Tenk dere en bygd på ei øy med 50 mennesker, og en kooperativ - denne øya har én fabrikk som lager dassruller. Kooperativen har bare én palle med dassruller på lager, og alle på øya må drite.

Kooperativen setter prisene selv, ut i fra hvor mye de kan få for dassrullene, og de er strengt tatt ikke særlig empatisk eller sosialt intelligent på denne kooperativen - de bryr seg om prisen først og fremst. Det samme gjelder fabrikken som selger dassruller til koopen. Det eneste de forholder seg til, er at blir prisen for høy - så begynner beboerne å bruke lyng og bark.

(commons.wikimedia.org)
Begynner de først å bruke lyng og bark, så er det ikke sikkert at de kommer tilbake til dassrull. Går fabrikken og koopen helt tom for dassrull, så vil alle begynne med lyng/bark, så her må de også holde litt igjen for en mer langsiktig omsetning. Hvis ikke så må fabrikken legges ned, og koopen mister store deler av omsetningen.

Så en dag velger forsvaret i landet som øya tilhører, å sette 15 soldater på øya for en liten "øvelse". Disse 15 bruker også dassrull, men 3 dager inn i øvelsen så har de et uhell, og en granat smeller inn i fabrikken. Feltkokken har også et uhell i matlagingen, og soldatene driter mer. Øyas 50 innbyggere hører om dette, og stikker ned på koopen og kjøper litt ekstra... sånn i sikkerhets skyld. De får nå ikke laget dassrull til alle som skal drite fort nok, selv om de var så heldig at ikke all rullproduksjon ble stoppet. Men de har nå 15 personer ekstra som skal ha dassrull, og disse bruker mer enn vanlig, og en fabrikk som ikke klare å produsere så mye som før. Øyas innbyggere vil samtidig sikre seg at de kan tørke seg bak i en 2-3 uker fremover i tillegg.

(robbwolf.com)


For å få mest ut av dassrullproduksjonen, på kort og lang sikt, så setter både fabrikken og koopen opp sine priser. De er nå egentlig såpass fjern fra det at folk må tørke seg bak, og de har jo også begrenset med dassrull å selge. Soldatene som får dassrullen betalt av landet, og MÅ ha dassrull, betaler så mye som det trengs. Og øyas 50 innbyggere må ikke bare følge prisveksten, men er med på å presse prisen opp grunnet hamstringen.

(pnwboces.schoolwires.net)
Behovet for å tørke seg bak, kan erstattes med behovet for energi. Dassrull erstattes med olje. Fabrikken kan nå erstattes med alle verdens oljeproduserende land. De 15 soldatene kan nå erstattes med innvasjonsstyrkene som trenger olje. Resultatene av feltkokkens uhell kan erstattes med, økt behov grunnet økt innsats. Granaten på avveie kan erstattes med uro i områder der det produseres mye olje, og dermed øker risiko for svikt i oljeproduksjonen. De 50 innbyggerne, der én av dem heter Ola Nordmann, er verdens befolkning med behov for fossile energikilder.

Lyng og bark kan forresten erstattes med fornybare/alternative energikilder - ubehaget det er å tørke seg bak med lyng og bark, kan erstattes med differansekostnaden/merkostnaden ved å omstille seg fra ikke-fornybar til fornybar energi. Hardtarbeidende og arbeidsvillige Ola er forresten etterhvert blitt ganske vant til å bruke lyng/bark, men han er samtidig ganske ofte utnevnt til månedens ansatt på fabrikken - så han er ikke så interessert i å miste opsjoner, bonuser og overtidsbetaling, selv om han ikke bruker så mye dassrull selv.

Håper nå at folk har fått litt kompetansebasert dassrull, slik at de kan tørke både baken og leggen de har bæsja på... ;)