Jeg vil at sliterne på gulvet skal få mer – men Lind er ikke problemet

Jeg liker ikke direktørbonanza og økende forskjeller. Men når Marit Lind blir fremstilt som et symbol på grådighet, mister vi av syne hvem som faktisk gjør jobben – og hvorfor lederlønningene ble som de ble.

Det er verdt å minne om at mange ledere i helsevesenet kommer fra profesjoner som medisin. Begge toppsjefene i Helse Midt og Helse Sør-Øst er leger – med doktorgrad på toppen. Ser man til mellomledersjiktet, altså klinikksjefer, ligger lønningene (inkl. pensjon) på UNN mellom 1,8 og 2,4 millioner. OUS hadde en klinikksjef helt oppe i 3,3 millioner.

Selv om grunnlønna til en nyutdannet lege ikke er skyhøy – omtrent som en nyutdannet lektor – kan erfarne overleger tjene opp mot 1,4 millioner med tillegg. Og det er ikke bare leger som har seks- eller syvsifret lønn. Sykepleien skrev allerede i 2019 om sykepleiere i lederstillinger med millionlønn. Fem år senere, etter inflasjon og lønnsoppgjør, er det neppe færre.

Dette er også en del av rekrutteringsbasen til toppledelsen i helsevesenet.

Så er det kanskje slik at Jan Frich, adm.dir. i Helse Midt, med sin bakgrunn som lege, nevrolog, to mastergrader og doktorgrad, er noe bedre kvalifisert på papiret enn Marit Lind, sykepleier med MBA. Men Lind har samme regionale ansvar i nord som Frich har i Midt. Og det å lede i nord er ikke nødvendigvis enklere – kanskje tvert imot. Her er avstandene store, rekrutteringen vanskeligere, og byene krangler om hvem som skal ha hva.

Da må også Lind ha en konkurransedyktig lønn. Hva som faktisk er konkurransedyktig, avhenger gjerne av hvor mange – og hvem – som søker. Når klinikksjefer ligger opp mot 2,4 millioner, og noen over 3 millioner, er ikke hennes lønn urimelig i kontekst.

Dessuten: Hun ville egentlig ikke ha jobben. Etter at ingen søkte på stillingen etter Cecilie Daae, måtte styret nærmest overtale Lind til å ta den. Hun fikk samme grunnlønn som de andre regiondirektørene, men forhandlet fram en pendlerordning fordi hun ikke ville flytte til Bodø – der hovedkontoret ligger.

Jeg er ingen tilhenger av en voksende direktørklasse eller stadig økende forskjeller. Jeg skulle heller sett at de som jobber dag og natt, holder hender til redde pasienter og trøster pårørende i gangen, får mer av kaka. Jeg står selv i en fagforening som prioriterer renholdere før rådgivere, nettopp fordi jeg mener det handler om mer enn meg selv. Som jeg sa til renholderen på jobben:

«Er jeg borte i tre dager, trekker folk på skuldrene. Er du borte i tre dager, får vi HMS-avvik. Hvem er det egentlig som er viktig her?»

Men rettferdighetssansen som gjør at jeg vil at sliterne på gulvet skal få mer, gjør også at jeg reagerer når man gjør Marit Lind til syndebukk.

Heldigvis ser jeg mange som forsøker å diskutere systemet og ikke personen. Det er bra. For det trengs – hvis ikke risikerer vi å overse selve problemet, mens vi roper oss hese på feil menneske.

Julemarsipan???

Hold your horses, too damn early!

"Send lærerne på sommerskole!"

https://www.facebook.com/aftenposten?fref=ts

Synes det er litt merkelig med denne kompetanse-hevingsiveren, og problembeskrivelsen i sin helhet. Når Norge har en stigende trend på internasjonale skoleundersøkelser, så burde en jo anta at lærerne både har den nødvendige grunnkompetansen og evnen til å forbedre seg selv, for å snu en nedadgående trend? I just don't get it...

Reform og utilsiktet ufrihet

Nå har vi jo videre forlatt Hernes, og i stedet for at måloppnåelse for elevene skal være innenfor tema A og B i et fag, har nå lærerne friheten til å la elevene velge mellom A-Å innenfor et fag. Hva om vi heller jobbet med å utvikle og bevisstgjøre om denne friheten? Og da kanskje ikke fortrinnsvis hos lærerne selv, men i skoleledelsene og hos eierne? Har en mistanke om at vi har et utall av ekstremt kompetente mennesker som rett og slett blir styrt i hjel.

Dyktiggjøre de allerede dyktige?

Lærerne har en kombinasjon av en akademisk og en profesjonsrettet utdanning, og jeg tror ikke de har større problemer enn en økonom som meg, å bruke Google Scholar for å finne et teoretisk grunnlag når eleven velger "samer i 2. verdenskrig", i stedet for "Kongens flukt til England", i historiefaget... Teori og forskning på pedagogikk og didaktikk går selvfølgelig fremover, men fremdeles spriker "skolene" ennå her, og en ser også en oppblomstring av den gamle disiplinlinja svært mange steder. Vil lærerne bli klokere og bedre lærere gjennom å bli satt på flere kurs i disse retningene? Eller er det en sjanse for at de sporet vekk fra det som de er best på? Og hva med tregheten i å fange opp innovasjoner/teknologisk utvikling, og omdanne dette til et undervisningsopplegg? Er de pedagogiske appene som er tilgjengelig nå, og som en skal basere videreutdanning på, fremdeles tilgjengelig eller like bra i morgen? Here's not such a novel idea, let the teachers have the freedom to do their friggin' jobs! Det funker i Finland.

Samarbeid om utvikling fra grasrota og opp

Hva om lærerne selv fikk styre litt av kompetansehevingen internt ved egen institusjon? Intraprenørskap er noe som verdsettes særlig i privat næringsliv, og tror dette burde blitt fokusert mer på i skolen. Glødende engasjement og interesse for en spesiell ting, kan deles i et kursopplegg for egne kolleger. En kan koble på offentlige etater/direktorater, slik som IKT-senteret, for deling av disse idéene og kursoppleggene gjennom onlinebaser for læringsressurser.

I den grad høyere hold skulle blandet seg inn, og "målt" noe, så kunne de satt krav om at hver skole skulle ha én kursuke hvert semester - og rapporteringskravet skulle vært å laste opp undervisningsopplegget til en sentral base. Ingen minstekrav eller karakter. Om skolen hadde penger til å leie inn noen, flott. Om skolen ønsket å bruke sine egne flinke folk, ennå bedre!

Basen kunne vært Creative Commons-merket, med restriksjoner på kommersiell bruk - og frihet til å videreutvikle (CC-BY-NC). For skoler som kanskje ikke hadde folk med tid nok å lage ting fra scratch, så kunne de brukt basen som utgangspunkt. På den måten kunne flere delt på ildsjelene som finnes rundt om kring i landet. :)

Og som et ekstra incentiv, så kunne en hatt "Den nasjonale undervisningsprisen for fremragende internt kursopplegg" - der både skole og lærer/team ble belønnet. Ser for meg et knakende knæsjt "Award Show"! :)

-"Og premien for beste spesialpedagogiske internkursopplegg går til..."

Mer frihet og mer glede til lærerne!

PS. Dette er selvfølgelig ikke gjensidig utelukkende i forhold til å ha minstekrav.

Sliter du med plager i skuldre og albuer?

Flytt skjerm og tastatur litt lengre inn, justér ned stolen slik at albuene hviler på bordet. Easypeasy.... ;)

- "Kultur i skolen er sløsing"

http://kristianeilertsen.wordpress.com/

Håper da inderlig ikke at Kristian Eilertsen i FpU snakker på vegne av partiet som helhet, når han mener at "kultur i skolen er sløsing". Hva om han tok seg et steg tilbake, og reflekterte litt over det han sier: "...å sløse bort tid på at noen samtidsmusikere eller andre kommer til en lokal gymsal for å spille såkalt musikk på noen tomme bruskasser og syltetøyglass..."?

Dersom Eilertsen skulle starte et band, ville han over hodet reflektert over muligheten til å seriøst bruke bruskasser og syltetøyglass, og så gå ut å gjøre fremføringer i full offentlighet - uten å først å ha sett det i praksis?

Hvis man da sper på med litt "double loop learning", der en trekker ut lærdommen: "Ikke alt trenger å være helt åpenbart... hvis ikke en bruskasse nødvendigvis behøver å bil brukt til å transportere brus, hva annet kan den brukes til? Hva kan andre ting kanskje brukes til?"

For de som kjenner til historien til Android, så er det nettopp en slik fortelling om kreativitet og bruk av noe som var ment for én ting - til noe annet. Forløperen til Android var egentlig tenkt til billige digitale kameraer, men da det markedet egentlig sviktet - mye grunnet mobiltelefonens mer allsidige bruk - så tok utviklerne og laget noe som hadde et helt annet bruksområde. Resten er historie.

For et litt mer lokalt eksempel, så kan en jo tenke på hvordan papplata og trebrikkene som mange kanskje kjente fra hylla hjemme i kjellerstua, ble til Wordfeud. Tenke utenfor boksen, eller i dette tilfellet eska som spillet lå i.

Men for de som vil ha det inn med T-skje, så anbefaler jeg Sir Ken Robinson:

Fasit: Ikke mindre kultur i skolen, men kanskje heller mer.

"School" of Norway

Meanwhile, in Norway:

• The tax authorities, labour union, national commerce association collaborated on a campaign reaching out to all highschoolers, telling them about the purpose of tax, and how it works.
• The Government and tax authorities have simplified taxes, and tax regulation, and everything is done online (there's even an APP for both Android and iOS to guide you through all deductibles). And given that everyone is required by law to report income on their employees,  financial institutions are required to report your fortune, debt, and interest on loans, kindergartens required to report your deductible costs on child care, your tax form is filled out in advance. You only have to fill in what other deductibles you have. If you don't have anything to add, just forget about it - it handles itself. :)
• If you run a small business with less than 600 invoices, you only have to put your company income and costs, in two extra fields online.
• We have school elections for those not yet of voting age, with democracy as curriculum in social science classes.
• Banking is covered to some degree by special courses. But if you want to go deeper, a BBA or an MBA is possible to enroll for, free of charge.
• Student loans are public, and you only have to tell where you live (if not at home), and if you want a part time or full time grant/loan - or only the part that may be converted to a grant should you pass all courses (40% conversion from loan to grant upon achieving a passing grade). 
• Buying a car only requires money, as the seller is required by law to make sure everything else is in order - you won't even get your license plates without first getting insurance. You might have to fill out some forms.
• Buying a house. Talk to an adviser at the bank. They're required by law to ensure you not go into any agreement where you forfeit everything down the road, or if you choose to do it anyway, you do it knowingly... 

Some people up here call much of this unnecessary meddling in our affairs. I call it leveling the playing field, with equal opportunities for all. ;) "Some people" just won the election.

PS. We learn about Pythagoras too... there's only one theorem: 

PlayMais, pakkemateriale, leketøy eller snacks?

Spenstig. Mener å ha sett slikt som pakkemateriale/emballasje for ting som er knuselig. Nå har de tilsatt konditorfarge, og markedsfører det som en leke. Og jeg vet fra før at det er spiselig, da det er laget av mais.... litt salt og krydder så har en lørdagsknask.