onsdag 25. september 2013

"Send lærerne på sommerskole!"

https://www.facebook.com/aftenposten?fref=ts
Synes det er litt merkelig med denne kompetanse-hevingsiveren, og problembeskrivelsen i sin helhet. Når Norge har en stigende trend på internasjonale skoleundersøkelser, så burde en jo anta at lærerne både har den nødvendige grunnkompetansen og evnen til å forbedre seg selv, for å snu en nedadgående trend? I just don't get it...

Reform og utilsiktet ufrihet

Nå har vi jo videre forlatt Hernes, og i stedet for at måloppnåelse for elevene skal være innenfor tema A og B i et fag, har nå lærerne friheten til å la elevene velge mellom A-Å innenfor et fag. Hva om vi heller jobbet med å utvikle og bevisstgjøre om denne friheten? Og da kanskje ikke fortrinnsvis hos lærerne selv, men i skoleledelsene og hos eierne? Har en mistanke om at vi har et utall av ekstremt kompetente mennesker som rett og slett blir styrt i hjel.

Dyktiggjøre de allerede dyktige?

Lærerne har en kombinasjon av en akademisk og en profesjonsrettet utdanning, og jeg tror ikke de har større problemer enn en økonom som meg, å bruke Google Scholar for å finne et teoretisk grunnlag når eleven velger "samer i 2. verdenskrig", i stedet for "Kongens flukt til England", i historiefaget... Teori og forskning på pedagogikk og didaktikk går selvfølgelig fremover, men fremdeles spriker "skolene" ennå her, og en ser også en oppblomstring av den gamle disiplinlinja svært mange steder. Vil lærerne bli klokere og bedre lærere gjennom å bli satt på flere kurs i disse retningene? Eller er det en sjanse for at de sporet vekk fra det som de er best på? Og hva med tregheten i å fange opp innovasjoner/teknologisk utvikling, og omdanne dette til et undervisningsopplegg? Er de pedagogiske appene som er tilgjengelig nå, og som en skal basere videreutdanning på, fremdeles tilgjengelig eller like bra i morgen? Here's not such a novel idea, let the teachers have the freedom to do their friggin' jobs! Det funker i Finland.

Samarbeid om utvikling fra grasrota og opp

Hva om lærerne selv fikk styre litt av kompetansehevingen internt ved egen institusjon? Intraprenørskap er noe som verdsettes særlig i privat næringsliv, og tror dette burde blitt fokusert mer på i skolen. Glødende engasjement og interesse for en spesiell ting, kan deles i et kursopplegg for egne kolleger. En kan koble på offentlige etater/direktorater, slik som IKT-senteret, for deling av disse idéene og kursoppleggene gjennom onlinebaser for læringsressurser.

I den grad høyere hold skulle blandet seg inn, og "målt" noe, så kunne de satt krav om at hver skole skulle ha én kursuke hvert semester - og rapporteringskravet skulle vært å laste opp undervisningsopplegget til en sentral base. Ingen minstekrav eller karakter. Om skolen hadde penger til å leie inn noen, flott. Om skolen ønsket å bruke sine egne flinke folk, ennå bedre!

Basen kunne vært Creative Commons-merket, med restriksjoner på kommersiell bruk - og frihet til å videreutvikle (CC-BY-NC). For skoler som kanskje ikke hadde folk med tid nok å lage ting fra scratch, så kunne de brukt basen som utgangspunkt. På den måten kunne flere delt på ildsjelene som finnes rundt om kring i landet. :)

Og som et ekstra incentiv, så kunne en hatt "Den nasjonale undervisningsprisen for fremragende internt kursopplegg" - der både skole og lærer/team ble belønnet. Ser for meg et knakende knæsjt "Award Show"! :)

-"Og premien for beste spesialpedagogiske internkursopplegg går til..."

Mer frihet og mer glede til lærerne!

PS. Dette er selvfølgelig ikke gjensidig utelukkende i forhold til å ha minstekrav.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar