Kjolen til Siv er flott!

Foto: Helge Mikalsen/VG

Nå har jeg som barn både blitt ertet og plaget, ja - kan kalle det mobbet. Og jeg har som eldre barn og ungdom vært med på å mobbe. Jeg tenker tilbake på begge tingene med stort ubehag, men for å være helt ærlig - så var min delaktighet den verste. Delaktighet, eller at jeg ikke sa i fra, det må jeg leve med i all ettertid, da det var et valg jeg tok. Det er også et valg jeg ikke har lyst å ta igjen, så derfor sier jeg fra nå - la kjolen til Siv være, den er flott fordi hun liker den!

Nå er valget nettopp over, og gleden er stor på borgerlig side, og skuffelsen er varierende men tilstedeværende på andre siden. Noen tar det med ro, noen ser framover, men enkelte klarer altså ikke dy seg med å synke ned på et lavmål som irriterer meg grønn.

Vi så sikkert alle talen Siv Jensen holdt på valgvaken til FrP. Og jeg skal så saktens være enig i at det var ikke en tale og en væremåte som sa at hun snakket til meg, at hun også skulle være en politiker for meg som en del av den norske befolkningen - jeg satt igjen med et inntrykk av hun snakket til forsamlingen til FrP og de drøyt 16% som stemte på dem. Erna, selv om hun ikke er min partileder, fremsto som også min statsminister. Jeg hadde kanskje ikke forventet mer av Siv, og Erna svarte absolutt til det jeg forventer av en statsminister - men de som ikke har svart til mine forventninger, er en stor del av oss på venstresiden av politikken.

Hvordan i himmelens navn kan vi sitte å snakke om både mobbing, likestilling og retten til å ha på seg Hijab, når det første vi flyr i strupen på, er kjolen til Siv? Hvordan kan vi som foreldre gå til skoleledelsen og sette oss i foreldreutvalgsmøtene, og seriøst diskutere tiltaksplaner mot mobbing - for like etterpå å Twitre om leppestiftkjolen til Siv.

Til ettertanke: "Pappa, hva er en dildokjole?"

Hvordan kan vi sitte å le av det franske parlamentet, der gamle gubber kommer med nedlatende kommentarer om kvinnelige politikeres bekledning, for så å le av våre egne kvinnelige politikeres klær?

Og det som skuffer meg mest, er at det ofte er kvinner selv som er verst - men tro på ingen måte at menn holder kjeft selv.

På valgvaken til Tromsø AP der jeg var, så hørte jeg noen kommentarer om kjolen, men tenkte ikke mer over det. Ikke før jeg kom hjem og så at diverse kjendiseksperter nå hadde kommet med kritikk, der til og med forfatteren Erlend Loe hadde hengt seg på hylekoret. Da gikk det ei sikring. Samtidig skjedde det ei kobling. Hva om det var noen av de som var på vår valgvake fra AUF som selv hadde stått på andre siden av latterliggjøring av sine klær? Hvordan følte disse det? Hvilket eksempel satte vi for dem som har vært ute skolen i hele valgkampen og snakket om mobbing?

Og dette med omtale av kvinnelige politikeres klær, er et likestillingsproblem - fordi vi menn er forskånet slike kommentarer. Dette er også noe folk burde ta inn over seg. De som har mote som et fag, de må også ta inn over seg sin rolle - og kanskje videre hvilken rolle de selv har, samt dem som de omtaler. Siv Jensen er politiker, ikke motekritiker, catwalkmodell eller designer. Hun skal bedømmes på hennes fag, og kommentarer om hennes klær det grenser til mobbing for motekritikere, og er langt over grensa for mobbing fra alle som ikke har spesiell kompetanse eller jobb knyttet til klær og mote.

(Illustrasjon: Annlaug Auestad)

Jeg ville ikke funnet det akseptabelt at min datter en gang i fremtiden skulle komme gråtende hjem fra skolen fordi noen lo av klærne hennes (jeg hadde blitt KOKFORBANNA). Jeg ville i hvert fall ikke funnet det akseptabelt at hun lo av andres klær. Jeg aksepterer ikke slik oppførsel fra meg selv, og jeg hadde forventet mer av "mine egne".

Å le av andres smak er smålig, og trist. Å le av noe som gleder andre, og skader ingen, er innmari leit. Jeg sier derfor at jeg synes kjolen til Siv Jensen er knallflott, fordi hun liker den! La oss heller snakke om de viktige tingene som betyr noe for oss alle, og la Siv ha på seg de kjolene hun selv ønsker.

MVH.
Frank Otto Olsen
Medlem Tromsø AP